La meg få høre om Jesus,

skriv i mitt hjerte hvert ord,

herligste budskap om frelse

som kan fortelles på jord!

Minn meg om englenes jubel

den gang på Betlehems vang!

«Ære skje Gud i det høye,

fred over jorden!» det klang.

Tal om hans faste i ørk’nen

og om hans fristelse hard,

da han i bitreste kvaler

for meg den seirende var.

Tal om hans gjerning på jorden,

sorgen han hadde for meg,

hvordan han hjemløs og fattig

vandret på lidelsens vei.

La meg få høre om korset

der han led smertefull død.

Minn meg om ordet ved graven!

«Han er oppstanden!» det lød.

Syng om forløsningens under,

kjærlighets veldige makt!

Stans, la meg si: «Jeg vil følge

ham som har allting fullbragt.»

Har du mot å følge Jesus

hva det enn skal koste deg?

Har du mot når verden håner

og til motstand reiser seg?

Har du mot å følge Jesus,

vandre villig i hans bud?

Har du mot med alt å bryte

og å våge alt for Gud?

Byen som på fjellet ligger,

ingenlunde skjules kan.

Heller ei den tro kan dølges

som er levende og sann.

Om du vil la Jesus være

for ditt hjerte riktig stor,

se, da må du gi til kjenne

fritt for verden hva du tror!

Nådens dør er for deg åpen,

livets kilde flyter enn’.

Lytt til kallet som du kanskje

aldri høre får igjen.

Tenk da etter hva det gjelder,

og i tide deg bered,

korset først, men kronen siden,

striden her, så evig fred!

Jesus kom frå himmelriket

for å openberra Gud.

Han som sanninga oss viste,

vil no gje oss høgtidsskrud.

Mørkret herskar over verda,

synd og død ikring oss rår.

Men om vi vil fylgja Jesus,

er vi trygge der vi går.

Gud har sendt sin glade bodskap

om at fangar skal gå fri.

Jesus sjølv har ofra livet,

så vår Frelsar han kan bli.

Vondskaps makt skal få ein ende,

snart kjem Livsens fyrste att.

Når alt mørkret bort er svunne,

skal vi få ein himmelsk skatt.

Evig’ og sanne, det er Jesu ord,

som frø om våren veks dei og gror.

Ber fram hans bodskap, om livet fortel!

Orda frå Jesus gjev håp til mi sjel.

Så ut i tolmod og i kjærleik stor

den glade bodskap, sendt til vår jord.

Eg er i trelldom og i syndas garn.

Ber fram hans bodskap, så eg blir Guds barn.

Ber fram det heile, for fri vert eg då.

Jesus min venleik må eg få sjå.

Han vil eg velja, den levande veg.

Han vil eg krona som konge for meg.

Fader, senk din fred og din kjærlighet

i vårt bange hjerte ned!

Livets uro, larm gjør vår sjel så arm,

kun i deg er hvilested.

Må vi i deg bli og vårt liv helt gi

som et offer levende.

Vi nå trengsler får, men til deg vi går,

du jo ble den seirende.

Herre, vær vår borg gjennom all vår sorg,

vær vårt feste og vårt skjold!

Om enn kamp vi får, intet ondt oss når,

vi er trygge i din fold.

Som en tjener her til sin herre ser,

vendes nå vårt blikk til deg.

Vær oss nådig, mild, så vi ei går vill,

styrk oss på vår pil’grimsvei!

Himmelsk fred det gir når vi i deg blir,

og din lov vi holder kjær.

Vi ei anstøt tar, vi ditt samfunn har,

og du er oss alltid nær.

Å, hvor herlig er det budskap

som vårt hjerte når!

Jesus er i dag den samme

som han var i går.

Han som syndere vil frelse,

stiller alle savn.

Dem som sørger, vil han trøste.

Lovsyng Herrens navn!

Se, en synders venn er Jesus,

han deg søker nå.

Kom og bøy deg ydmykt for ham,

la ham hjertet få!

Han som sa: «Jeg ei fordømmer,

gå, og synd ei mer,»

nå tilgivelse tilbyr deg,

nådig til deg ser.

Han som gikk på ville bølger,

over stormen rår,

han kan stille indre stormer:

for han alt formår.

Han som gråt og bad alene

i Getsemane,

deler ennå sorgen med oss

i vår lidelse.

Rens meg, o du Guds Lam,

rens meg for synd!

Ved ditt forsoningsblod

gjør du meg ren!

Når bare du er nær,

helliges all min ferd.

Skjønn hvilen i deg er;

du gjør meg ren.

Rens meg, o du Guds Lam,

rens meg for synd!

Kun deg jeg stoler på,

hold du meg ren!

Daglig til deg jeg går,

liv, hjerte, alt du får.

Frelst jeg i nåden står,

for synd gjort ren.

Rens meg, o du Guds Lam,

rens meg for synd!

Ved troen på ditt blod

gjør du meg ren!

Rens meg for synd og svik

så jeg kan bli deg lik.

Må kjærligheten rik

holde meg ren.

Rens meg, o du Guds Lam,

rens meg for synd!

Jeg vil bli mer lik deg,

du som er ren!

Må blodet du utgjøt,

som fra din side fløt,

da du led korsets død,

gjøre meg ren.

Se en hånd så god og kjærlig

som i nåde rekkes ut.

Trygt til staden lys og herlig

vil den lede, til vår Gud.

Han sin hånd deg nådig rekker.

Skal den møtes med forakt?

Sorg hos Frelseren det vekker

om du ei på den gir akt.

Jeg vil la hans hånd meg føre,

for den leder alltid rett.

Ja, jeg vil nå valget gjøre,

ta imot hans kjærlighet.

Hånd i hånd med ham her nede,

med min Frelser og min venn,

med Guds Sønn som trygt vil lede,

vandrer jeg mot himmelen.

Gå meg ei forbi, min Frelser,

ber jeg inderlig.

Mens du nå på andre kaller,

gå ei meg forbi!

La meg da ved nådens trone

finne fred og ro.

Når jeg ydmykt på deg kaller,

styrk min svake tro!

Du mitt knuste hjerte leger

når du der får bo.

Du fra synd og skyld meg renser,

Frelser, ved ditt blod.

Jesus, du er gledens kilde,

lys og liv for meg.

Ingenting som verden tilbyr,

måles kan med deg.

Mere om Jesus tal til meg,

mer av hans dyder ønsker jeg,

mer av hans kjærlighet forstå,

mer av hans rike fylde få!

Mere om Jesus lær meg nå;

hjelp meg hans vilje å forstå!

Led meg, Guds Ånd, min lærer vær,

vis meg hva Jesus for meg er.

Mere om Jesus og hans ord,

mer av hans samfunn her på jord!

Må jeg i sannhet lytte til

alt han meg kjærlig lære vil.

Mere om Jesus i hans prakt,

han som har allting i sin makt!

Mer om hans vandring her på jord,

ja, mer om fredens fyrste stor!

Den tid du har, lær deg å bruke den!

Du får den aldri, aldri mer igjen.

Det som du sår, du høste skal en gang

med smerte eller under jubelsang.

Om ikke tiden du av Herren får,

benyttes nå, så du i Ånden sår,

vil du en dag erfare syndens høst,

og da forgjeves søke etter trøst.

Mange vil ønske tiden om igjen

for at de bedre kunne bruke den.

Men akk «for sent» skal lyde for enhver

som ikke Herrens tid har aktet her.

Lyd kallet nå før tiden svunnet er,

og Herrens nåde ikke tilbys mer.

Da får du lønnen på den siste dag

fordi du søkte Herrens velbehag.

Når i stillhet og bønn jeg betrakter ditt verk,

som i kjærlighet, Gud, du har gjort,

for å sone vår skyld, for å kjøpe oss fri–

det for meg er ufattelig stort!

Del i hån og i strid, som ditt folk hadde før,

er min lodd på din vei enn i dag.

Men i tro kan jeg se hvilken lønn du vil gi

til enhver som er deg til behag.

Må jeg følge det lys som jeg ser i ditt ord,

så at renselse gies til meg.

Jeg da fellesskap har med deg selv og ditt folk,

og til sist får en bolig hos deg.

Hvilken glede det er å ha mål for sitt liv,

og et levende håp har jeg fått.

Når mitt hus blir brutt ned, får jeg komme til deg,

når jeg livsløpets prøve har stått.

Å Jesus, led, så vill jeg farer ei;

hold du min hånd!

Jeg frykter skjulte snarer på min vei;

hold du min hånd!

Jeg er så svak og lett forviller meg.

Styr du min fot, så jeg ei går fra deg.

Du som meg elsket, elsk du meg ennå,

og rens min sjel!

Bryt ned min stolthet, bøy min vilje så

at alt blir vel.

Om livet mitt deg herliggjøre kan,

til gagn det blir og gir meg glede sann.

Kan så mitt liv til nytte for deg bli,

jeg gir det da.

For meg du levde, gikk den tunge sti

til Golgata.

Med deg jeg går den tornefulle vei;

før du meg fram, så vill jeg farer ei.

Du gav ditt liv for meg,

ditt dyre blod utgjøt,

betalte all min skyld,

utfridde meg fra død.

Du gav, du gav ditt liv for meg.

Hva har jeg gitt til deg?

Du gav, du gav ditt liv for meg.

Hva har jeg gitt til deg?

Du ofret alt for meg,

og måtte alt utstå,

så jeg en evighet

i glede kunne få.

Du alt, du alt forlot for meg.

Hva ofrer jeg for deg?

Du alt, du alt forlot for meg.

Hva ofrer jeg for deg?

Du gaver brakte meg

fra him’lens herlighet,

full frelse for min sjel

og evig kjærlighet.

Du kom, du kom med alt til meg,

hva har jeg brakt til deg?

Du kom, du kom med alt til meg,

hva har jeg brakt til deg?

Jeg ønsker, Herre kjær,

mitt hele liv å gi,

i glede og i sorg

atskilt med deg å bli.

Jeg gir, jeg gir mitt alt til deg.

Vær konge over meg!

Jeg gir, jeg gir mitt alt til deg.

Vær konge over meg!

Fyrst av alt: Søk her Guds rike,

Herrens rettferd, fryd og fred.

Lovnaden er utan like:

Alt du treng, det får du med.

Fyrst av allting må du læra

å hans bodskap akta på.

Herren vil at du skal vera

blant hans trufaste og små.

Lytt, når Herrens stemme lyder,

opna hjarta for hans ord.

Det som Gud i kjærleik byder,

gjev deg håp og glede stor.

Lær å telja dine dagar

og i hjarta visdom få.

Ver blant dei som trufast jagar

for å evig liv oppnå.

Vel å vandra fram i visdom

og å lyda Jesu kall.

Det gjev fred og fryd imellom

Gud og deg i æva all.

«Om du fekk kvar ting på jorda,

men tok skade på di sjel,

kva var vunne?» Hugs dei orda!

Sørg i tide for ditt vel!

Alle som lever sitt liv uten Herren,

ligner en bølge som kastes omkring.

Noe vel synes som lys her i verden,

nærmere skuet, det er ingenting.

Har du ei sett hvordan alt her i livet

blomstrer en tid, men så visner det bort?–

hvordan en tankeløs ferd kan deg drive

litt etter litt mot fortapelsens port?

Prøver da fienden deg å forføre?

Gir han deg håp om å himmelen nå

uten å daglig Guds vilje å gjøre,

og uten veien med Jesus å gå?

Jesus så kjærlig deg prøver å vekke.

Våger du ennå å stå ham imot?

Motta den hjelp han deg ønsker å rekke;

skynd deg til Jesus og lær ved hans fot!

Med Gud vil jeg den veien gå

som hans utvalgte vandret på.

Hans røst jeg hører: «Følg du meg!»

og glad og villig lyder jeg.

Står verden mot, jeg frykter ei;

Gud taler trøstens ord til meg.

Han hjelper meg på veien frem,

inntil jeg når mitt rette hjem.

Fra hjertets dyp en trang oppstår

når jeg hans offer skue får.

Jeg ønsker livet mitt å gi,

så det til Guds behag kan bli.

Om kampen her blir hard og stri,

så vet jeg Gud vil kraft meg gi.

Han vil bevare meg fra fall;

så gled deg, sjel, du seire skal.

Guds sanne vei vi kjær har fått,

den vei som Jesus selv har gått.

Vi gjester er på jorden nå,

men skal et hjem hos Fad’ren få.

Guds milde røst vi høre kan.

Trygt gjennom ørk’nen leder han.

Og når vi står ved reisens slutt,

skal vi hos ham få hvile ut.

Vår Gud er medynksfull og mild.

Han fant oss blinde, farne vill,

kjærlig oss førte til sitt lys.

Vi dag og natt ham synger pris.

Guds arm er sterk; vi frykter ei

om ondt vi møter på vår vei.

Han vil bevare oss enhver,

når tro mot ham vi alltid er.

Hør, Jesus på deg kaller:

Kom, festen rede er.

Selv om du er uverdig,

er du innbudt der.

Alt er for deg gjort ferdig,

kom, gled din konge stor!

Alle blir ett i Jesus,

sitter ved hans bord.

Livet vil snart ta ende,

snart synker solen ned.

La ikke selvet hindre

deg å være med.

La ikke venner hindre,

frykt ikke mennesker!

Snart vil din konge komme,

det han lovet skjer.

Tro selv om det er dunkelt,

snart blir det lyst igjen.

Hans hånd er alltid mektig,

grip den nå, min venn!

Sann tro vil aldri tvile,

selv om du ei forstår.

Sann kjærlighet vil lede

så du fremad går.

Gud har jo planlagt veien

så du kan vinne frem.

Kjærlig han på deg kaller

og vil lede hjem.

Stå fast for Jesu sannhet,

stå i den mørke natt!

Skinn som en himmelstjerne

der Gud har deg satt.

Så mange tror at sjelens tørst kan slukkes

fra brønner som ei har det klare vann.

Så trist å se at hjertedører lukkes

for nåden som vil bringe glede sann.

I våre hjerter lyder mange røster;

selv må vi velge veien vi vil gå.

Det som er sådd, blir synlig når vi høster;

en dag må alle fremfor Herren stå.

Guds røst så kjærlig våre hjerter rører,

og minner om at livets dag er kort.

Hvor godt når vi på Herrens budskap hører,

og vender oss fra verdens uro bort.

Guds kjærlighet, den kjenner ingen grenser.

For oss gav Jesus Krist sitt dyre blod.

Det gir oss fred og fra all synd oss renser;

vi drikker vann av livets klare flod.

Jesus, kun tanken på deg er

en liflig fryd for meg,

men enda mer å ha deg nær

og hvile få i deg.

Ei noen stemme eller sang,

i glede eller savn,

kan skape slik en herlig klang

som lyden av ditt navn.

Du gir de knuste hjerter håp

og trøst til sørgende.

De falne ømt du reiser opp

og ser til søkende.

Din kjærlighet, hvem tolker den?

Nei, ingen det formår.

Men de som har deg til sin venn,

alene den forstår.

Jesus, du all vår glede er,

vår skatt og herlighet.

Jesus, vær du vår ære her

og i all evighet.

Kom hit til meg, det er din Frelsers røst.

Hør, livets Herre tilbyr hjertet trøst:

Du trette sjel, på syndens øde vei,

kom nå til meg, jeg hvile gir til deg.

Nedtrykt og trett i livets kamp så stor,

tvilende sjel, hør atter Jesu ord:

La tvil forsvinne, dine sorger med.

Kom nå til meg, og jeg vil gi deg fred.

Du trette sjel som er i synden død,

kjenner du frykt og ser du hjertets nød?

Tvil ikke mer når du ham hører si:

Kom nå til meg, jeg evig liv vil gi!

Liv, hvile, fred, som aldri vil forgå,

er gaver vi av Frelseren vil få.

En liten forsmak han på jord oss gir,

i himmelen det enda større blir!

Mer om din vei jeg lære vil,

o du Guds Sønn så god,

så jeg i nåden fast kan stå,

kjøpt med ditt dyre blod.

Tal ofte om din kjærlighet,

om smerten som du bar,

så hjertet mitt erkjenne kan:

Min rikdom der jeg har.

Må jeg som tap betrakte alt

som her tilhører meg.

For verdiløst er alt på jord

mot det jeg har i deg.

Skriv dine bud i hjertet mitt

med evighetens penn!

Må jeg din dype kjærlighet

gjengjelde litt igjen.

Er det noen som kan hjelpe,

en som kjenner hjertets nød,

når av livets sorger det er tynget ned?

Fins det en som med oss føler,

og som med en kjærlig glød

vil oss trøste her og nådig til oss se?

Er det noen som kan hjelpe

og sann fred en synder gi

når hans hjerte tynges ned av skyld og nød?

Fins det en som tilgir synden

og kan sette sjelen fri,

og med blodet sitt oss renser hvit som snø?

Er det noen som kan hjelpe

når ved livets slutt vi er,

og når vi igjennom dødens mørke går?

Fins det en som da er med oss

og vil fjerne frykten der,

en som hjelper til vi himmelstranden når?

Ved Jesu føter ei stille stund

når orda kjem frå hans eigen munn,

når eg med Jesus åleine er,

då er det hugnad å leva her.

Kvar finst ein fagrare stad på jord?

Kvar høyrest visare sanningsord?

Når eg med Jesus åleine er,

då ynskjer eg ikkje meire her.

Her må det tunge og vonde fly,

her vert eg alltid i striden ny.

For eg med Jesus åleine er,

den største løyndom får løysing her.

Så lat då koma kva koma vil,

eg veit den stad eg skal springa til.

Der eg med Jesus åleine er,

kven kan då standa imot meg her?

Og snart så kjem ho, den stunda kjær,

då eg skal sjå honom slik han er.

Då eg med Jesus i him’len er

og taler med han som aldri her.

Fra him’lens trone,

fra sin Faders herlighet,

kom vår gjenløser

ned i kjærlighet.

Hvilken sorg og smerte

han på korset for oss led,

da for oss han døde

for å bli vår fred.

Jesus alene

døden led på Golgata,

i angst og smerte

livet sitt han ga.

Han vårt håp og tilflukt,

led for oss i ydmykhet,

han stod opp og lever

i all evighet.

Kan vi bedrøve

Jesus, Frelseren så god,

han som frivillig

ga sitt dyre blod?

Uten hjelp vi vandret

mot en kald og håpløs død,

men han fri oss kjøpte

og oss frelse bød.

Kom til din Frelser

med din sorg og hjertets ve.

Tal om din smerte,

han vil til deg se.

Han vil ta din byrde,

over synd deg seier gi.

Du vil få sann glede,

han din fred vil bli.

Jeg vil stole på deg, Herre,

stole kun på deg.

Jeg vil stole på din frelse

stor for meg.

Jeg vil stole på din miskunn,

falle ned for deg,

stole på at du i nåde

tilgir meg.

Jeg vil stole på din visdom.

Styr du all min gang!

Hver en time vil du stille

all min trang.

Jeg vil stole på din styrke,

for du alt formår.

Ord som bare du kan gi meg,

ei forgår.

Jeg vil stole på deg, Jesus.

Frels du meg fra fall!

På deg, Herre god, jeg alltid

stole skal.

Skyggene faller sakte på min aftensti,

stille de hvisker: «Dag er snart forbi.»

Fugl på vei mot hjemmet, gyllen glans i vest jeg ser,

det er tegn som varsler: Tiden svinner her.

Salig å minnes, når jeg er ved livets slutt,

at min forløser dødens makt har brutt.

Gjennom dypest’ mørke, ensom for min skyld han gikk.

Han på korset seiret; evig håp jeg fikk.

Jesus jeg elsker, og jeg vet han elsker meg.

Jeg vil ham følge hvor han viser vei.

Gjennom lys og mørke, og når veien synes lang,

skal hans trøst og omsorg være hjertets sang.

Skulle jeg engstes når jeg dødens flod er nær?

Min kjære Frelser hjelper også der.

Han, min helliggjører, renser meg fra synd og skyld,

tar meg da for evig til sin hvile inn.

Bøy øret ned til meg,

jeg uten hvile er.

Jeg vender meg til deg, o Gud,

å, meg barmhjertig vær!

Bøy øret ned til meg,

min sjel er tynget ned.

Til deg jeg kommer i min nød

og søker hjertefred.

På ørkenvei jeg har

så lenge vandret frem.

Dens tomhet jeg forlater, Gud,

og vender til deg hjem.

All verdslig glede er

kortvarig og ei sann.

Jeg søkte brød, men fant kun stein,

som ikke mette kan.

Forlat meg ei, o Gud,

når mørket senker seg.

Et ydmykt hjerte gir jeg deg,

vær nådig, Gud, mot meg!

Min hyrde Jesus er,

og intet mangler jeg.

Til grønne enger ved sin hånd

han stille leder meg.

Han kjenner all min trang,

den daglig stiller han.

I ro og stillhet hviler jeg

ved livets kildevann.

Når striden gjør meg trett,

han vederkveger meg.

I kjærlighet og miskunnhet

han vinner meg til seg.

På rettferdssti med ham

jeg glad og villig går.

Jeg går ei vill, han leder meg.

Hans navn all ære får.

I dødens skyggedal

jeg vandrer uten frykt.

Hans kjepp og stav de trøster meg,

han leder alltid trygt.

Han dekker bord for meg

om fienden er nær.

I overflod han alt meg gir,

av ham jeg salvet er.

Kun godt og miskunnhet

skal etterjage meg.

Han kjærlig meg bevarer her

fra hver en urett vei.

Å daglig gå med ham

gir glede rik og stor.

Til sist i herligheten hans

med ham jeg evig bor.

Stans ei stund i livsens gleder,

og når mørkt det er.

Under tvil og frykt om natta

kjem vår Frelsar nær.

Midt i livsens fryd og medgang,

under gleda all,

kan snart gamle og snart unge

høyra dødens kall.

Livet er som tidevatnet,

ja, det hastar bort.

Får vi då, når tida stansar,

høyra hans «Vel gjort!»?

Hjelp oss, Herre, til å lyda

dine kjærleiksbod.

Må vi heilt og fullt oss bøya

for din vilje god.

Gud har ei lovt at him’len skal stå

uten forandring, skyfri og blå.

Han har ei lovt oss kun solskinnsvær,

at vi skal vandre sorgløse her.

Gud har ei lovt at vi skal gå fri,

aldri ha kamper, såret ei bli.

Han har ei lovt oss blikkstille hav,

at vi skal slippe fra alle krav.

Gud har ei lovt oss at det skal gå

uten hans hjelp: Vi veiledes må.

Han har ei lovt at Mesterens vei

skal være sorgløs for deg og meg.

Hurtig livssolen stiger og daler.

Morgenrøden flyr hastig av sted.

Dagens ilende timer, de taler

om at solen snart atter går ned.

Men en sol som for evig skal skinne,

kommer også fra Skaperen god.

Evig ungdom vi alle kan vinne

gjennom ham som fra graven oppstod.

Har du tenkt over livet du lever,

at de jordiske gleder forgår?

Har du fattet hva Frelseren krever

for å gi deg et liv som består?

Han vil komme saktmodig og ringe,

så de stolte ei kjenne ham kan.

Han Guds evige sollys vil bringe

til de ydmyke i alle land.

Om hans dyder i livet vi eier,

hans saktmodige mildhet i ferd,

hans uselviske kjærlighets veier,

det er ting av udødelig verd.

Var det for meg Guds Sønn kom ned

fra him’lens store herlighet,

forlot den plass han hadde der?

Var det for meg han døde her?

Var det for meg Guds englekor

sang fredens budskap ut på jord:

«En frelser fødtes! Gå og se!»

Var det for meg Gud lot det skje?

Var det for meg i bønn han stred?

Var det min synd som tynget ned

den natten i Getsemane?

Var det for meg all angst og ve?

Var det for meg han korset led

og ofret seg i lydighet,

sitt dyrebare blod utgjøt?

Var det for meg min Frelsers død?

Kjærleg du høyrer: «Kom nær til meg!»

Jesus så inderleg kallar på deg.

Vent ikkje lenger, gå til han no!

Han gjev deg frelse, sann glede og ro.

Kjærleg du høyrer: «Kom nær til meg!»

Planlaust med straumen no vildrar du deg,

heilt utan tilflukt, von eller ven!

Skund deg til Jesus som kallar igjen.

Kjærleg du høyrer: «Kom nær til meg!»

Evige gleder no lovar han deg.

Aktar du ikkje kallet du får,

ventar for alltid ei vanære sår.

Alvoret talar: Tenk om du her

strandar på synda sitt svikfulle skjer!

Englar i medynk skjønar din kval.

Vel slik at aldri du angrar ditt val.

Kjærlig og inderlig Jesus oss kaller,

kaller på deg og på meg.

Se hvor tålmodig ved døren han venter,

venter på deg og på meg.

Tiden fort svinner og dagene iler,

iler fra deg og fra meg.

Skygger blir lange og døden snart kommer,

kommer til deg og til meg.

Å, for en kjærlighet han har til alle,

har, ja, til deg og til meg.

Om vi har syndet, han mot oss er nådig,

nådig mot deg og mot meg.

Mitt harde hjerte Herren vant,

hans kjærlighet nå fatter jeg.

Han sendte Jesus, livets lys,

for meg å leve, ja, for meg.

Å ofre alt for Jesu skyld,

i lidelse å holde ut,

gir glede verden kjenner ei,

og fred med Gud, ja, fred med Gud.

I verdens mørke trenger jeg

en venn som trygt meg lede kan.

Jeg ham til enden følge vil,

han veien kjenner, ja, kun han.

Livet kun en gang kan leves.

Tenk hvor alvorlig det er!

Snart er vår vandring til ende,

striden tar slutt for enhver.

Likesom blomster på marken

visner, og borte de blir,

skal også livet forsvinne.

Kortvarig glede det gir.

Er du blitt nedtrykt av livet

som for deg tommere blir?

Jesus har lovet deg frelse

om du ditt hjerte ham gir.

Velger du Jesus å lyde

når han nå kaller på deg,

blir han din Herre og Konge

og bringer frelse med seg.

Trette sjel, hør Jesus kaller:

«Ta mitt åk og lær av meg!»

Du vil hvile hos ham finne.

Herrens vei er best for deg.

Jesus, som er mild og ydmyk,

har deg løskjøpt med sitt blod.

Han sin rike nåde tilbyr.

La ham i ditt hjerte bo!

«Kom til meg, mitt åk er gagnlig.»

Vennlig ber han deg igjen.

Hva blir enden om du ikke

akter frelsens kall, min venn?

Frykt ei for å følge Jesus,

hvor han leder trygg du er.

Går det gjennom mørke daler,

gir han styrke også der.

Hold ei opp å bære byrden

om din strid er hard og lang.

Dersom du er tro mot Jesus,

får du synge sei’rens sang.

Frykt da ei, gå fram med Jesus,

han som utholdt korsets skam.

Om du trofast her vil lide,

skal du æret bli med ham.

Løp tålmodig fram mot målet,

der du får din seierslønn.

Ved den styrken som han gir deg,

vinner du en krone skjønn.

Ta opp ditt kors, som Jesus bød,

om du vil hans disippel bli.

Fornekt deg selv og verdens lyst;

følg ham på ydmykhetens sti!

Ta opp ditt kors, la tyngden ei

slå motet ned, så frykt oppstår.

Guds kraft bevarer da din ånd,

og du i hjertet trygghet får.

Ta opp ditt kors, la ei dets skam

og hjertets stolthet hindre deg!

Guds Sønn deg frelste ifra død

da han på korset ofret seg.

Ta opp ditt kors i Herrens kraft,

i alle farer modig vær!

Det fører til et bedre hjem

og seier over dødens hær.

Hele livet har jeg lengtet,

har jeg søkt et kildevell,

som jeg håpet ville slukke

tørsten i min arme sjel.

Jeg av verdens skolmer spiste

til min styrke nesten svant.

Sjelen søkte noe bedre,

men kun tomhet der jeg fant.

Fattig var jeg, søkte rikdom,

søkte tilfredsstillelse.

Men det støv jeg samlet om meg,

bare spottet hjertets ve.

Livets vann som slukker tørsten,

livets brød som metter meg,

skatter som vil aldri svikte,

har jeg, Jesus, nå i deg.

Har du ikke rom for Jesus,

han som bar din synd og skam?

På ditt hjertes dør han banker,

vil du lukke opp for ham?

Rom for lyst og rom for verden,

ja, for synd, forfeng’lighet.

Rom for Jesus har du ikke,

han som døden for deg led.

Rom og tid nå gi til Jesus,

snart er nådens dag forbi.

Og når døden på deg kaller,

hvordan vil da enden bli?

Om du vil ha Jesus med deg,

må du ham ditt hjerte gi.

Da vil han hos deg ta bolig,

du for synd vil renset bli.

Lukk ditt hjerte opp for Jesus

og hans sannhets ord motta.

Veien, som til him’len leder,

vil du finne åpen da.

Om du stenger Jesus ute,

og hans ord du lyder ei,

vil med smerte du da finne

him’lens dør er stengt for deg.

Velg i dag å lyde Jesus,

så tilgivelse du får.

Gi ditt liv og tjen ham villig;

hans «velgjort» du da oppnår.

Vend øret hit og kom,

mot Jesus lydig vær!

Gå inn igjennom håpets dør,

som åpen for deg er.

Se, Jesus ønsker nå

å gi deg livets vann.

En trofast venn på vandringen,

så omsorgsfull er han.

Hans kjærlighet og fred

deg tilfredsstille kan.

Et guddomsliv som varer ved,

av nåde skjenker han.

Din synd vil han tilgi,

han den på korset bar.

Du vil gå fri på dommens dag

om du hans liv mottar.

Det aldri var noen som Jesus på jord,

så medynksfull, kjærlig og mild.

Det finnes ei noen lik Jesus, så stor,

som søker de får som går vill.

En underfull Frelser er Jesus for meg,

han kjente den nød jeg var i.

Min straff og min pine tok Jesus på seg,

og derfor er nøden forbi.

En evighetsklippe jeg hviler nå på,

et verk som han selv har fullbrakt.

Ved troen på Jesus jeg veien kan gå,

selv verner han meg ved sin makt.

Skje, Gud, din vilje alltid i meg!

Dann du selv karet, leiret er jeg.

Bøy meg og form meg slik som du vil,

hjelp meg å være villig dertil!

Skje, Gud, din vilje alltid i meg!

Prøv og ransak meg, vis meg din vei!

Rens meg inntil jeg blir hvit som snø,

hjelp meg fra selvet daglig å dø!

Skje, Gud, din vilje alltid i meg!

Trett og bedrøvet går jeg til deg.

Makten, all makten, vet jeg er din,

legedom gi meg, Frelseren min.

Skje, Gud, din vilje alltid i meg!

Jeg i mitt hjerte sier ei nei.

Måtte da alle se deg, Guds Sønn,

levende i meg, det er min bønn.

Å vandrer, kom til Jesus,

på ham du stole kan.

Hvert jordisk håp vil briste,

men evig liv gir han.

Du trenger frelsens kilde,

så du kan bli gjort ren

i sjel og sinn og hjerte

for syndens plett og mén.

Du trenger hjelp fra Jesus,

han gir deg sjelero.

Hans godhet får du smake

og i hans skygge bo.

Du trenger å få høre

hans stemme: «Gå i fred!»

Han stiller indre stormer,

som deg vil trykke ned.

Du trenger kraft fra Jesus,

så du bevart kan bli.

I fristelsene mange

vil han deg seier gi.

Hans kjærlighet og vennskap

du alltid trenger til.

Og trofast inntil enden

han mot deg være vil.

Så kom da til din Frelser

til tross for frykt og tvil.

Han vil deg nådig hjelpe

om du ham lyde vil.

Om du i ærlig anger

for Gud nå faller ned,

vil han din synd forlate

og gi deg hjertefred.

Stort å kjenne evangeliet!

ja, det største her på jord.

Jeg vil prise Gud bestandig

for hans kjærlighet så stor!

Når de mørke skyer kommer,

se igjen til Golgata.

Jesus led for oss så villig

og for oss sitt blod han ga.

Skulle vi vel våge livet

ved å ta vår egen sti?

Kast ei bort din tid så kostbar,

det vil evig anger gi.

Livets bok skal en dag åpnes,

Herren kjenner oss enhver.

Selv om vi har vandret sammen,

må vi stå alene der.

Lær oss å telle våre dager,

må vi i hjertet visdom få,

så våre liv deg, Gud, kan ære,

og vi ditt velbehag oppnå.

Lær oss å telle våre dager,

for vi skal her ei lenge bli,

så at vi kan med himmelsk visdom

helt til din gjerning hen oss gi.

Lær oss å telle våre dager!

Må vi din rettferd akte på.

Fri oss ifra all jordisk attrå,

og la oss liv og frelse få.

Lær oss å telle våre dager!

Må vi i visdom bruke dem,

så til din gjerning vi er rede,

inntil du oss vil kalle hjem.

No Jesu stemme kallar meg,

eg vil stå opp og gå,

og bu hjå han i heilag fred,

tilgjeving av han få.

Mitt trøytte sinn har inga ro,

kvi skal eg halda på

å fylla livet mitt med det

som skal så snart forgå.

Sin nåde gjev han rikeleg,

det trøystar meg kvar dag.

På grøne enger leier han

til stille elvedrag.

Kom no, eg høyrer kallet nær,

han talar mildt til meg.

Si kvile gjev han for all tid

om eg vil gå hans veg.

Tal om Guds kjærlighets under og makt

og om Guds Sønn som forlot him’lens prakt.

For våre synder han lot ofre seg,

brakte forsoning til deg og til meg.

Tal om hans tårer for menneskers synd,

han åpnet døren og bød dem gå inn.

De ham foraktet og hørte ei på,

utstøtte Frelseren, ba ham å gå.

Tal om hans angst da i hagen han ba,

da Gud vår synd og vår skyld på ham la.

Kun gjennom Jesus forsoning det er;

ene, dødsbegeret tømte han der.

Tal om hans nødrop da han for oss led.

Naglet til korset han dødskampen stred,

ensom på Golgata; Gud ham forlot.

Fullbrakt ble kjærlighets soningsverk stort.

Det gis deg, framfor andre tider,

en tid som er din nådetid.

Men innen den mot enden skrider,

søk him’lens skatter nå med flid!

Om det skal gå deg vel til slutt,

så overvei din sak forut.

Hvor ofte Jesu kall du hører–

han kaller ennå på deg, venn.

Hans nådesbudskap hjertet rører,

nå kan du høre det igjen.

Tenk på hvor mange ganger før

han banket på ditt hjertes dør.

Står Jesus utenfor og bier

og slipper ikke til deg inn?

Å, hør hans røst, han stille sier:

«Jeg elsker deg, så bli da min.

Jeg led for deg en bitter død

Du frelses kan fra syndens nød».

Så kom og gled deg over livet

i Herrens samfunn her på jord,

for siden evig fred å eie

når vi får se det som vi tror!

Men vil du denne fred oppnå,

må nådens tid du akte på.

Kven står så tolsamt og bankar

på hjartedøra mi?

Kven ynskjer inn til meg koma?

Kven er den røysta si?

Einsam han står der ute,

sjølv er eg einsam med.

Om eg no ventar for lenge,

vil han då halda ved?

Midt i den mørkaste timen

bankar han stilt igjen.

Jesus, skal aldri du trøytna

sjølv om eg dryger enn’?

Ja, eg vil døra mi opna.

Jesus, kom inn og ver!

Du kan meg tukta og fostra,

berre du hjå meg er.

Hør en røst, så mild og stille,

kalle deg fra syndens sti.

Det er Jesus, øm og kjærlig,

Frelseren som går forbi.

Han så vennlig til deg taler:

Tom og mørk er syndens vei.

Verdens gleder snart forsvinner,

tilfredsstiller hjertet ei.

Til de sønderknuste hjerter

vil han fred og glede gi.

Ved Guds kjærlighet i hjertet,

de fra ondt bevart vil bli.

Selv om andre har deg sviktet,

svikter Jesus aldri deg.

Ta med alvor imot kallet:

«Kom i dag og følg du meg!»

Du som søker etter det Guds lam,

lengter under sorg og ve,

gled deg nå, for vi har funnet ham,

Messias, kom og se!

Du som lengter etter manna god,

tørster etter livets vann.

Kom, hos Herren finnes overflod,

ja, fryd og hvile sann.

Samme Kristus, som til sine kom

og dem lærte Fad’rens ord,

vandrer ennå her på jorden om,

i svake leirkar bor.

Herlig budskap! Vi har funnet ham!

Bring det ut til alle land,

så de sørgende kan se Guds lam,

i ham de trøstes kan.

Det lønner seg Jesus å tjene med flid

og ofre til ham både evner og tid.

Ei annet i verden tilfredsstille kan,

hos ham finnes glede og fred som er sann.

Det lønner seg skatter å samle hos Gud,

der tyver ei makter å gjøre innbrudd.

Ei rust eller møll vil fortære dem der,

for bare i Jesus det sikkerhet er.

Det lønner seg daglig å ofre vårt alt

og gjøre hans vilje som han har befalt.

Når trofast vi tjener til Herrens behag,

da gledes hans hjerte, ja, dag etter dag.

Det lønner seg daglig å dø til seg selv

og la ham få råde, for han vil vårt vel.

Snart skal vi ham møte; og hva vil da skje?

Vil vi være rede vår Frelser å se?

Jesus ene er vårt budskap,

Jesus skal vårt emne bli.

Vi vil kun opphøye Jesus,

ham alene skuer vi.

Jesus ene er vår Frelser,

all vår skyld han tok på seg.

Sin rettferdighet han gir oss,

styrke til å gå hans vei.

Jesus ene er vår styrke,

han i våre hjerter bor.

Vi behøver aldri frykte,

for han gir oss nåde stor.

Jesus ene er vår Herre,

til hans gjerning er vi kalt.

Ham alene vil vi tjene

med de få han har utvalgt.

Jesus i dag, i går,

og inn i fremtids år,

den samme er.

I ringhet fødtes han,

og høy var ei hans stand.

Kun han er veien sann,

Guds Sønn så kjær.

Jesus mitt hjerte ta,

og meg som tjener ha

fra dag til dag.

Må all min lengsel bli

å glad og villig gi

mitt liv på livets sti,

til ditt behag.

Guds barn i tusentall

om tronen samles skal

for Gud en gang.

Når fri fra kamp de står

og død ei lenger rår,

da alle synge får

de frelstes sang.

Samme Jesus, samme Jesus,

som ved Sikars brønn en gang

talte ord lik nådestrømmer

som fra Livets kilde sprang,

banet vei til synderhjertet

så det slo med nye slag–

se, han ennå er den samme

som ved Sikar enn i dag.

Samme Jesus, som om natten

under stormens ville sang

nærmet seg disippelbåten

på Tiberias sjø den gang,

og sa mildt til de forsagte:

«Frykt da ikke, det er meg!»

Med den samme fredens hilsen

nærmer han seg meg og deg.

Samme Jesus, som på korset

for vår synd har ofret seg,

samme Jesus, samme Frelser,

elsker ennå deg og meg.

Han, som blodet sitt har utgytt,

nå for Fad’rens åsyn står.

Han for evig er den samme,

ja, i dag, slik som i går.

Det finst ein port som open står

til Kristi nåderike.

Frå krossen hans ein bodskap går

om kjærleik utan like.

Han open står for kvar ei sjel

som ser si synd i smerte,

for ung og gamal, fri og træl,

for kvart eit sorgfyllt hjarte.

No er han open, skund deg inn,

la fienden ei hindre!

Ber krossen no, og krona vinn,

som Gud gjev borna sine.

Vi krona får, då skal vår kross

oss ikkje meire tyngje.

Hans kjærleik som forlikte oss,

vi evig skal lovsyngje.

Min Hyrding er kjærleg og god.

Alt eg treng, han rikeleg gjev meg.

Og hans milde røyst gjev meg fryd og trøyst,

eg fylgjer han på heimveg.

Eg vantar ’kje noko på jord

når eg er med Jesus på fjellet.

Under dagsens brann, då eg nyta kan

ein svaledrikk frå vellet.

I tider når eg er i naud,

og når natteskuggar vert lange,

då han styrkjer meg og vil visa veg.

Hans kall til meg er mange.

Hans medynk og godleik er stor,

som ei elv som flyt i all æva.

Han meg elskar så, eg til slutt skal få

med han i him’len leva.

Jeg så lenge søkte etter

ro i mitt sinn.

Stadig fram i synd jeg vandret,

hjelpeløs, blind;

bad og stred for lys å finne,

for tilgivelse å vinne.

Skyen vek dog ingensinne

før Jesus kom.

Skjul jeg funnet har i Jesus,

skjønn, liflig ro.

Nå kan jeg av ham beskyttet

i trygghet bo.

Fienden vil legge snarer.

Herren frir fra alle farer.

Jeg ham lyder og erfarer

fred, fred i ham.

Jeg har funnet ham som frelser

fra synd og fall.

Han, den rene og den skjønne,

han seire skal.

Med sin hjelp han til meg iler

for å slukke Satans piler.

Jeg er hans og i ham hviler-

å, glede stor!

Vi vil visne likesom blomsten,

som i går stod herlig i sin prakt.

Se, hvor mange dør i hver time!

Over livet er gravens skygge lagt.

Våre dager er som en skygge,

gjennom dødens dal vi vandre må.

Verdens gleder varer ei lenge,

jordisk håp skal ved livets slutt forgå.

I din ungdom må du ei glemme:

Du får ei igjen de tapte år.

Fram med tidens strømmer vi iler,

alle snart på den andre stranden står.

Tenk på Jesu sorger og trengsler!

Han for oss har vandret smertens vei.

Trett og ensom led han på korset.

Skal hans kjærlighet være spilt på deg?

Når prøvestunden kommet er,

og tornene meg sårer her,

da er den tanken alltid kjær:

Du tenker, Gud, på meg.

Om livets byrder tunge blir,

og jeg i harde kamper strir,

den tanken alltid trøst meg gir:

Du tenker, Gud, på meg.

La skyer komme, skyer gå!

Er dagen solrik eller grå,

det hjelper meg å vite få:

Du tenker, Gud, på meg.

Gud, om du vil misgjerninger gjemme,

hvem kan da for ditt åsyn bestå?

Nei, du vil våre synder forglemme

når vi beder og veien vil gå.

La oss akte på prisen, den høye,

hvormed Frelseren kjøpte oss fri.

Hjelp oss, Fader, vår vilje å bøye,

så vårt offer deg glede vil gi.

Og når tanken og munnen vil dømme

nær og fjern, både neste og venn,

må den tanke oss holde i tømme:

Kun den rene kan først kaste sten.

Lær oss Herre, å elske hverandre,

så ditt ord i oss oppfylles må.

Hjelp oss daglig i lyset å vandre,

så fra synd vi kan renselse få.

Jeg trenger deg hver stund,

min Herre kjær.

Ei noen røst som din

til trøst meg er.

Jeg trenger deg hver stund,

så vær meg nær!

I alle fristelser

min styrke vær!

Jeg trenger deg hver stund,

lær meg din vei!

Ditt rike løftesord

oppfyll i meg!

Jeg trenger deg hver stund,

ja, deg Guds Sønn.

Så gjør meg helt til din,

det er min bønn.

Jesu dyrebare fotspor

viser meg Guds sanne vei,

som en varde tent i mørket

med en himmelsk glans om seg.

Jesu dyrebare fotspor

visshet om det rette gir,

er en hjelp i livets stormer

og fra angst og tvil meg frir.

Jesu dyrebare fotspor,

jeg ved tro kan følge dem.

Går jeg enn i tåredalen,

de meg sikkert fører frem.

Må jeg prise, kjære Frelser,

dine dyre fotspor mer,

og deg følge der du leder,

til ditt åsyns glans jeg ser.

I sin miskunnhet Gud elsket verden,

og sin Sønn, den enbårne, han ga,

så vi ei skal fortapes på ferden,

men i Jesus et evig liv ha.

Jesus kom ikke hit for å dømme.

Han for oss ble Guds ofrede Lam,

så vi skulle Guds kjærlighet skjønne

og få frelse ved troen på ham.

Den som tror, skal ei komme for dommen.

Han fra døden til livet har gått,

og fra mørke til lys er han kommen.

Han for synd har tilgivelse fått.

Hold deg ikke i mørket tilbake,

i din trelldom og ufred og skam!

Herrens frihet og fred kan du smake

ved å følge Guds elskede Lam.

Om hans røst da i dag når ditt hjerte,

gi deg over i Frelserens favn!

Han har kjøpt deg fra synden med smerte,

la ham skrive i him’len ditt navn!

Sølv og gull har ei meg løskjøpt,

det har Kristi dyre blod.

Hvilket offer, uvurderlig,

som ble gitt av Fad’ren god!

Jeg er løskjøpt, vil ei spille

tid og evner som jeg får.

Kraft han gir til hver en byrde,

ved hans hjelp jeg alt formår.

Jeg er løskjøpt, og vil leve

livet her til Guds behag.

Tid og krefter fort forsvinner,

lang er ei min arbeidsdag.

Jeg er løskjøpt – hvilken nåde!

Større kjærlighet fins ei.

Guds enbårne Sønn, den rene,

lot seg ofre, ja, for meg.

Nå er det tiden Gud deg søker,

du som på øde veier går,

en tid når Herren til deg taler,

og foran hjertedøren står,

og foran hjertedøren står.

Nå er det tiden Hyrden kaller

på tapte får som farer vill,

en tid når han dem kjærlig samler,

for dem han satte livet til,

for dem han satte livet til.

Den tid vil komme når han slutter

å rope så: «Kom hit til meg!»

en tid når han ei mer formaner

den sjel som han har kjøpt til seg,

den sjel som han har kjøpt til seg.

Den tid kan komme når du roper

med høylytt røst til Gud i bønn,

en tid når du vil felle tårer

om ikke du mottar Guds Sønn,

om ikke du mottar Guds Sønn.

Om dette blir den siste gangen

at Herren taler så til deg,

så stans, og vend deg fra de mange

som ennå vandrer mørkets vei,

som ennå vandrer mørkets vei.

Gud har alltid villet vinne hver en sjel

til å få i livets sanne vei sin del.

Det er det han tilbyr i sitt løftes ord.

Du kan leve Jesu Kristi liv på jord.

Noen lever livet etter jordisk bud.

Gjennom gjerninger de tror de kan nå Gud.

Selv de beste må få liv på ny fra ham,

ellers vil de en gang stå igjen med skam.

Venn, vær ærlig og til Gud ditt liv helt gi!

La hans Sønn bli Herre, velg den smale sti!

Frykt ei for å ta hans navn og tjen ham nå.

Kraft ifra det høye vil du daglig få.

«Fins det ei lys,» spør mange blant oss engst’lig,

«som lede kan min fot på livets vei?»

«Fins det ei lys, for jeg i mørket vandrer,

og verdens synd og tomhet tretter meg?»

Se livets lys fra Jesus ennå skinner.

«Jeg veien er,» slik taler han til deg.

Tvilende sjel, la ikke noe hindre!

Vend om til ham og gå den rette vei!

Jesus er lyset i den mørke verden.

Du trenger ei i mørket mer å bli.

Motta ham nå, så han kan bli din frelser.

Kraft til å bli Guds barn vil han deg gi.

En liten stund vil lyset for deg skinne.

Følg ham, og du vil samfunn med ham få.

Gjør valget nå, før mørket deg omslutter

og du får høre: «Bort ifra meg gå!»

Å sjel, om du bare fikk kjenne

den vennen som har deg så kjær!

Da ville du fylles med glede

og fryd som usigelig er.

Ja, visste du om alle skatter

som han ville bringe til deg,

da ville du søke hans vennskap

og vandre hans liflige vei.

Har aldri du merket hvor øde

ditt liv er foruten den venn,

at år etter år bare svinner

i tomhet så gledesløst hen?

De roser du hittil har plukket,

har bleknet og visnet så fort.

Og fremfor deg venter i mørket

det evige dødsrikets port.

Tenk over hvor mye han tilbyr,

og akt på hans kjærlige kall!

Ditt liv vil han forme og smykke

med blomster som visne ei skal.

Du samler deg skatter i him’len

når sammen med Jesus du går.

Og siden, når livet er omme,

livskronen for evig du får.

Hvem er han, den konge stor,

som forkynner livets ord?

Han vil evig håp deg gi

og fra synd deg sette fri.

Komme kan da hvem som helst

til hans rike og bli frelst.

Hvem er han som ønsker nå

ord i hjertet ditt å så?

Himmeriket du da får,

og hans makt i livet rår.

Kristus vil din konge bli,

over synd deg seier gi.

Hvem er han som villig gir

makt til dem som i ham blir,

sender lys på deres vei,

som i synd forviller seg.

Himmeriket bringes nær

og gir fred som evig er.

Jesus til din konge gjør!

Åpne for ham hjertets dør!

Han er verd å tronen få,

all din synd på ham her lå.

Da med ham evindelig

skal du i hans rike bli.

Jeg et liflig budskap hørte,

da vi var i dødens land.

Evig håp til meg det førte,

fred og fryd og hvile sann.

Jeg for deg har grått og ventet,

lød en stemme til meg hen.

Vend deg bort fra synd og møye.

Jeg er hver en synders venn.

Ofte dypt mitt hjerte grunnet

i mitt bange, arme bryst

på det budskap, ømt opprunnet,

inntil alt for meg ble lyst.

Jeg falt ned for ham beseiret

og ble hans, ja, evig hans.

Sjelen min med glede fyltes,

glede jeg ei visste fans!

Evig liv i ham jeg eier,

hjertets sår, det legte han.

Håp, guddommelig med seier,

gav han meg, og livets vann.

Bannlyst er alt hat, all ondskap.

Stolthet er òg fjernet nå.

Når han en gang henter sine,

skal jeg ved hans side stå.

En gang eng’lens røst vil byde

når på hav og jord han står.

Da til alle vil det lyde:

«Endt, ja, endt er nådens år!»

Skal på fjellene du rope:

«Skjul meg for hans åsyns prakt!»,

eller skal hans blod deg verne

gjennom nådens rike makt?

Fortell det gamle budskap,

det beste her på jord,

om Jesu makt og nåde

og kjærligheten stor.

Fortell det ganske enkelt,

som til et lite barn,

for jeg er trett og såret,

omspent av syndens garn.

Fortell det langsomt til meg,

og la det trenge inn,

så ordet om forløsning

går dypt i sjel og sinn.

Fortell det ofte til meg,

for jeg kan glemme fort,

som morgendoggens friskhet

ved middagstid går bort.

Fortell det jevnt og stille,

men legg dog alvor til.

Husk på jeg er en synder

som Jesus frelse vil.

Fortell meg stadig om det,

så virkelig hans røst

i alle livets trengsler

kan gi meg ro og trøst.

Fortell det samme budskap

når frykten er meg nær,

og denne verdens gleder

er blitt meg altfor kjær.

Når evighetens klarhet

opprinner med sin fred,

for siste gang fortell meg

om Jesu kjærlighet.

Å, kjære Gud, se, nattens skygger faller,

om bare dagen ei så snart svant bort!

Se, hvite marker– folkeslag oss kaller,

så stor er høsten, og så lite gjort!

Men kaller du når åkeren blir skåret,

eller når aks blir sanket inn til deg,

eller når gylne nek i hus blir båret,

hjelp meg da, Herre, glad å svare: «Her er jeg!»

I fordums dager folk deg ville følge,

tross dagens hete, nattens mørke gru,

tross farene på havets ville bølge;

jeg deres kår vil dele glad i hug.

Salv meg, så jeg kan samle inn i laden;

bevar du meg, så jeg ei sprede må,

men samle hjem til deg i himmelstaden,

hvor møll og rust ei er og tyver ei kan nå.

Med frelsens budskap glad jeg går til andre;

for det er best, skjønt minst blant dine små,

å tjene ydmykt og med dine vandre,

å søke rede på min plass å stå.

Hjelp meg å holde, til min tid er omme,

ditt ord og bud, som liv har skjenket meg,

og hviler jeg i graven ved ditt komme,

da vekk meg og et evig liv meg gi hos deg!

O Gud, du ser mitt hjerte

og alt som bor i meg.

Hjelp meg i fryd og smerte

å alltid følge deg.

Du ser den skjulte tanke

ifra din himmelsal.

La meg ei ensom vanke

i dødens skyggedal.

Du vokter òg mitt øye,

mitt øre og min munn.

Vil du ifra det høye

meg skjerme hver en stund.

Min fot og mine hender

styr rett, jeg ber deg, Gud.

Og hvor du da meg sender,

jeg følger glad ditt bud.

O Jesus, lær meg velge rett.

Jeg mange valg foran meg ser,

og hvert vil føre til et mål,

så hjelp meg velge rett, jeg ber.

Du valgte rett i unge år,

og alt som nå vil friste meg,

var mangedobbelt på deg lagt.

Jeg derfor ber om hjelp fra deg.

O Jesus, lær meg velge rett,

for jeg er kun et lite barn

i verdens gåtefulle spill

med mørke, død og syndens garn.

De nytelser som verden byr,

og målene den setter seg,

du, Jesus, ei berørtes av.

Jeg ønsker mer å likne deg.

O Jesus, lær meg velge rett.

Så glad jeg er at du forstår

den strid et ungdomshjerte har,

hvis vei blant mange snarer går.

Og om jeg ei det fatter nå,

jeg skal når livet er forbi

forstå hvorfor du lærte meg

å velge livets smale sti.

Lev for Jesus, for alt annet

er ei verdt å kalles liv!

Til den vennen fremfor andre

helt og fullt ditt hjerte gi.

Lev for Jesus! Verdens ære,

rikdom, herlighet og glans

aldri kan ditt hjerte bringe

slik en stille fred som hans.

Lev for Jesus! La ham eie

livets skjønne ungdoms vår!

Gi ham all din manndoms styrke,

ja, og alderdommens år!

Gi deg helt! Det er hans vilje.

Selv han gav seg helt for deg,

da han fattig og foraktet

gikk her nede korsets vei.

Gi deg helt! Og vit at ingen

ennå angret har på det.

Lev for Jesus til du en gang

får som lønn hans åsyn se!

De ting som vi skuer, så hurtig forgår,

de er ikke evige, de ei består.

Til himmelske ting står vårt hjertes attrå,

det øret ei hørte, det øyet ei så.

De prøvelser som vi nå har for en tid,

bereder for oss etter jordlivets strid

en fylde av herlighet hos Herren Gud,

om vi holder ut og bevarer hans bud.

En dag blir vår jordiske bolig brutt ned,

vår tid her på jorden, den iler av sted.

Men vi skal i herlighetsglansen oppstå,

av Herren udødelig legeme få.

Hvor gåtefull var livets vei

om Kristus ei hadde levd for meg.

I ord og gjerning viste han

hvordan jeg Gud behage kan.

Det håpløst ville vært for meg

om Kristus ei hadde ofret seg.

Sitt blod gav han på Golgata

så evig håp jeg kunne ha.

Jeg kunne ikke gå Guds vei

om Kristus ei bolig fikk i meg.

Hans liv i meg gjør at jeg kan

i ord og gjerning ligne han.

Mitt hjerte ofte engster seg,

men Kristus i forbønn går for meg.

Til nådetronen vil jeg gå

og fred fra Gud i hjertet få.

Jeg har ei her mitt rette hjem,

til Kristus skal komme ser jeg frem.

Og når ved døden jeg blir kalt,

da svarer jeg: Han er mitt alt.

Gud vil tale til den ringe

som et ydmykt hjerte har,

og som lengter i sitt indre

etter Gud, sin venn og far.

Han vil tale ord som hjelper,

ord som stormen stille kan.

Bare han formår å frelse

om vi vil forbli i han.

Han vil tale til den trette

som i striden segner ned.

Tunge byrder vil han lette,

styrke gi i kjærlighet.

Folket før i tiden jublet

når de hørte Herrens røst.

Ennå vil han bringe seier,

og den trette gi sin trøst.

De hovmodige han trosser,

de som i seg selv er rik.

Herre, må du oss bevare

fra å bli en sådan lik.

Gi oss hunger i vårt hjerte

etter din rettferdighet.

Gud, vil du iblant oss være,

tross all vår uverdighet.

Snart er den svunnet, livsdagen kort.

Likesom skyggen forsvinner den fort.

Dager og år i hast renner ut.

Hva har jeg gjort for min Frelser og Gud?

Tiden å virke snart er forbi.

Natten, den kommer og borte er vi.

Fader, i nåde gi da til meg

lyst til å virke, helt ledet av deg.

Hastig vi vandrer mot gravens rand

for å forsamles på evighets strand.

Der skal vi fremstå for Herren stor

og av ham dømmes for gjerning og ord.

Bedende, Herre, kommer vi frem:

Vær du vår styrke på vandringen hjem!

Hjelp du oss, Gud, å seire hver dag,

så at vi lever til ditt velbehag.

Trette barn, vend bort fra synden,

steng ei hjertet mer!

Våkn nå opp fra lykkedrømmen,

åpne, Jesus ber!

Når din Frelsers ord deg rører,

steng ei hjertet mer!

Og når nådens kall du hører,

åpne, Jesus ber!

Mens han vennlig deg innbyder,

steng ei hjertet mer!

Frelse gir han om du lyder,

åpne, Jesus ber!

For den fryd som ei forsvinner,

steng ei hjertet mer!

For den fred du i ham finner,

åpne, Jesus ber!

Det er en vei, den smale vei,

den leder hjem til Gud,

en fredens vei, en hellig vei

i kjærlighetens bud.

Om livets vei vi finne vil,

vår synd vi må oppgi.

Kun de som rene hjerter har,

kan gå på livets sti.

Det er en vei, en ydmyk vei,

en sannhets, nådes vei,

en vei i Guds rettferdighet

der «jeget» trives ei.

Fullkommen er Guds vei på jord,

som vi kan vandre på.

Og de som lider med ham her,

skal ærens krone få.

Er ditt hjerte ei rørt av at Jesus

på korset dødsangsten utstod?

Han var hånet og slått og elendig.

Han løskjøpte deg med sitt blod.

Er ditt hjerte ei rørt av at Jesus

din smerte og skyld tok på seg,

da han kjøpte en evig forløsning

med frelse og frihet for deg?

Er ditt hjerte ei rørt av at Jesus

i dag vandrer veien forbi,

at i nåde han rekker deg hånden

og sier: Jeg kjøpte deg fri?

Er ditt hjerte ei rørt av at Jesus

som dommer skal komme til jord?

Hvordan vil det da gå deg den morgen

når alt skal til doms på hans ord?

Å trette sjel, Gud kaller deg.

Han over deg forbarmer seg.

Stå opp og svar ham- nøl nå ei:

Jeg Kristus velge vil i dag.

Din sjel ei lenge bolig har

i dette svake støvets kar.

Snart blir du dødens engel var:

Han henter deg, han henter deg.

Selv om du har forvillet deg

langt bort fra Gud på syndens vei,

så ønsker han det svar fra deg:

Jeg Kristus velge vil i dag.

Se, Jesus står og banker på.

Å, la ham ei forbi deg gå,

men uten nøling svar ham nå:

Deg, Kristus, velger jeg i dag.

Jesus som Konge skal komme!

Budskapet lyder på jord.

Dagen og timen vet ingen,

dette går fram av Guds ord.

Mange på budskapet tviler,

nekter å tro det skal skje.

Løftene kan ikke svikte,

snart finner gjenkomsten sted.

Snart skal hvert øye få se ham,

Jesus i ære og makt.

Da skal hvert menneske knele

fremfor hans herlighets prakt.

Mørke og ondskap må vike

når Jesus kommer på ny.

Salig er dagen vi venter,

fredsrikets morgen skal gry.

Hjelp oss, vår Far og vår Herre,

du som i himmelen bor,

rede å være når Jesus

kommer i herlighet stor.

Hjelp oss i bønnen å våke,

aldri bli trett av å be!

Må vi da vente tålmodig

inntil vi Jesus får se.

Ransak meg, Gud, min gjerning prøv,

ja, prøv meg mer og mer!

Og la meg se mitt hele liv

som du, o Gud, det ser.

Ransak den skjulte tankegang

og hvert motiv jeg har.

Tilgi hver synd, hvert selvisk ord

som hjertet mitt opptar.

Ransak inntil ditt blikk av ild

har gjennomskuet meg,

og jeg av nåden bøyes ned

i ydmykhet for deg.

Så lærer jeg å skjønne mer

hva jeg i Kristus har:

en kjærlighet uendelig,

så rik og underbar.

Se, en grense er satt om du Herren motstår,

da av ham du ei lenger blir kalt.

Du som iler fremad i de lystglades rad,

har du regnet, har du regnet med alt?

Skal det evige morgenskjærs strålende håp

for en kortvarig lyst bli betalt,

for den dårende glans og berusende sans?

Har du regnet, har du regnet med alt?

Mens Guds miskunnhets dør holdes åpen for deg,

før Guds kjærlighets livssol er dalt,

å, vend om fra din vei! Hvisk: «Jeg kommer til deg!

Jeg har regnet, jeg har regnet med alt.»

Min Frelser, hvile har du lovt,

jeg ønsker den å få.

Skjønn hvile, når jeg lydig er,

kan jeg i deg oppnå.

Mitt eget jeg og verden ond

så ofte mot meg står

og kommer mellom deg og meg,

så jeg ei hvile får.

Så ofte fienden med list

på meg vil legge bånd

og få meg til å tvile på

din trygge, sterke hånd.

En hellig hvile søker jeg

helt fri fra syndens makt.

Jeg ønsker at mitt liv må bli

deg, Herre, underlagt.

Jeg gir meg over i din hånd

i tillit til ditt ord.

Utfør i meg ditt underverk,

du allmakts Gud så stor.

«Kom hit,» lyder Meisterens røyst,

«og lær av meg!» seier han deg.

Det ventar ei kvile og trøyst

om han får visa deg veg.

I livet fins uro og kiv,

og bører som tyngjer di sjel.

Lær kva som har verd for ditt liv

av han som vil deg alt vel.

Guds fred kjem til alle som vil

ta lærdom av Meisteren god.

Forlating for synder dertil

du får i Frelsarens blod.

Har du mål for din vandring

under livsdagen lang?

Skal ditt håp og din lengsel

oppfylt bli noen gang?

Er du ofte blitt skuffet

over verden så tom,

når du uten din Frelser

vandrer ørkesløst om?

Gud har mål for din vandring.

Frelsesplanen er klar.

Himmelveien er banet,

porten åpnet han har.

Du ble frigjort da Jesus

gav på korset sitt blod.

Engleskaren deg venter,

står du ennå imot?

Er det sant som du sier

at Guds Sønn gav sitt blod,

slik at veien ble åpnet?

Herre, hjelp meg å tro!

Jeg har vandret i mørket,

ødslet krefter og tid,

for jeg så ikke veien

ut av tomhetens strid.

Nå er himmelen målet,

og nå lengter jeg dit.

Fred og glede jeg søker,

frelseskledningen hvit.

Størst av alt blir å skue

Jesus Kristus, Guds Lam.

For mitt håp og min lengsel

skal bli oppfylt av ham.

Led meg til et liv, å Herre,

hvor jeg ser din kjærlighet.

La meg ledes av deg, Frelser,

du som lønner trofasthet.

Du meg kaller, jeg vil ile,

verdens lyst skal ei bestå.

Bare du kan gi meg hvile.

Til deg, Frelser, vil jeg gå.

All min lengsel står til Herren,

jordisk lyst ei hindrer meg.

Kun til Jesus jeg meg klynger,

han som lyser opp min vei.

For en salig fryd og glede

å få høre Jesus til!

Han i lyset vil meg lede,

tro mot ham jeg være vil.

Noe bedre kan ei tenkes

enn de skatter han vil gi.

Må jeg trofast for ham leve

og i styrken hans forbli.

Jeg vil vandre i hans lære

til jeg ser hans åsyns glans.

Da skal jeg med ham få være

der i herligheten hans.

Lytt til Jesu røst som kaller,

du som ro ei har.

For din skyld han led og døde,

korsets skam han bar.

Du til verdens gledeskilder

ofte vendt deg har,

håpet der å slukke tørsten

som i hjertet var.

Vil du ei hans stemme høre?

Jesus har deg kjær?

Han fra ondt vil deg bevare

og deg være nær.

Om du hjertet gir til Jesus,

vender om i tro,

han ved Ånden deg besegler

og i deg vil bo.

Mens så herlig allting blomstrer

under livets korte vår,

tenk på Jesus, han din Frelser,

som for hjertets dør nå står.

Han med tålmod står og venter

utenfor ditt hjerte enn’.

Husk at han vil ikke alltid

stå og vente der, min venn.

Men forsømmer du å åpne,

må han sorgfull fra deg gå.

Og når livets høst er kommet,

ensom du i sorg vil stå.

Ifra venner må du skilles,

snart du står ved dødens port.

Se, ditt liv som blomsten visner,

livets dag i hast flyr bort!

Mange så tynget av byrder er,

hvile de kan ikke finne.

De kunne gledes i Jesus kjær,

livet, det evige, vinne.

Hvorfor gå lenger og bære på

sorger som Jesus vil fjerne?

Åpne ditt hjerte og glede få,

livet han gir deg så gjerne.

Syndige gleder si nå farvel,

velg så din Frelser alene!

Vend deg til livet og berg din sjel,

velg ham med glede å tjene!

Langt fra Gud og nådens frelse

vandret jeg, en fattig trell.

Da jeg trøst og håp ei hadde,

talte Jesus til min sjel.

Røsten hans mitt hjerte rører:

Følg meg trofast dag for dag!

Gjennom prøvelser og møye

vinner du mitt velbehag.

Barn, forlat du dine veier,

la meg daglig lede deg!

Vend deg bort fra synd i verden,

jordisk lyst og dødens vei!

For din skyld jeg felte tårer

ensom i Getsemane.

Ja, på Golgata jeg døde

for å frelse syndere.

Søk din Fader, til ham gå i lønndom,

og fortell hva i hjertet ditt er!

Be om kraft til å helt vinne seier

over alt som vil tynge deg her,

over alt som vil tynge deg her.

Jesus seiret da han var i verden,

over alt som til hindring ham var,

for sin kraft fra det høye han eide,

så at korset sitt villig han bar,

så at korset sitt villig han bar.

Hjelp oss, Herre, å gjøre det samme,

som et offer oss villig gi hen,

og å vise et helt liv i seier

til en glede for Jesus, vår venn,

til en glede for Jesus, vår venn.

Skal vi være til nytte i livet,

la oss søke å vandre som han,

så av hjertet vi daglig han tjener,

og vår Mester da hjelpe oss kan,

og vår Mester da hjelpe oss kan.

Kom, la oss følge Jesus

på livets sanne vei!

De trofaste den vandret,

i striden sviktet ei.

Som pilegrimer, gjester,

og ett i sjel og sinn,

de gjennom kamp og møye

til hvilen fikk gå inn.

Profeter og apostler

som levde før på jord,

de vandret samme veien,

holdt ut i kampen stor.

Med tårer og med smerte

de veien merket har,

og tappert tålte trengsler,

i Gud de sterke var.

De trofast vandret fremad

inntil de kronen fikk,

og derved oss oppmuntrer

å gå den vei de gikk.

La ikke verden dåre,

for kort er tiden vår.

Gudslivet må vi gripe

før livet vårt forgår.

Om livet vårt vi berger,

det tap for oss vil bli;

men om vi nå det mister,

Gud evig liv vil gi.

Med forsett sant og rede,

og him’len for vårt blikk,

vi samme veien vandrer

som Guds barn fordum gikk.

Vil jeg hjem til Gud, må jeg korsveien gå;

det fins ingen annen vei.

Jeg vil aldri få ved Guds side stå

om jeg korsveien vandrer ei.

Jeg må trofast gå på den torn’fulle vei

som Frelseren vandret har.

Snart i hellig skrud skal jeg stå for Gud,

i hans herlighet underbar.

Ja, til verdens vei har jeg nå sagt farvel;

ei lenger den vandrer jeg.

Herren kaller meg til å følge seg,

og i him’len han venter meg.

Mange i den kalde verden

lengter etter sjelero.

Du som trett er blitt på ferden,

trenger legedom og tro.

Gud din sorg og smerte kjenner,

over deg forbarmer seg.

Om du bort fra ham deg vender,

venter evig anger deg.

Du i verden søker gleder.

Ro og hvile du ei får.

All dens glimmer deg forleder,

så du ingen fred oppnår.

Stadig noe nytt deg frister,

som skal stille sjelens krav.

Fienden deg overlister,

fører til en håpløs grav.

Nå er hjertet ditt beveget,

og du hører Herrens kall.

Kom til ham, oppgi ditt eget,

og han deg bevare skal.

Himmelen med lengsel venter

på ditt «ja», som gjør deg fri.

Når han sine egne henter,

skal du evig hos ham bli.

I ungdomstidens lyse vår

når mange valg foran deg står,

en stemme til ditt hjerte når:

Guds vei er best for deg.

La sommertiden skjønn og lang

bli fylt med takk og frydesang

til ham som kjenner all din trang.

Guds vei er best for deg.

Når trær om høsten feller løv,

til dette varsel vær ei døv:

Vi skal og dø òg bli til støv.

Guds vei er best for deg.

Når vintertiden kommet er,

og du vil møte stormfullt vær,

du trygghet har når han er nær.

Guds vei er best for deg.

Når livets år er gått forbi,

og døden kommer på din sti,

hvor godt det blir å kunne si:

Guds vei var best for meg.

Herrens stemme ennå lyder

vennlig over land og hav.

Alle ønsker han å drage

til sin Sønn som livet gav.

Spill ei tiden din så kostbar,

husk at nådens dag er kort.

Ungdomsroser snart vil blekne,

verdens gleder svinne bort.

Alt i verden er forgjeng’lig,

og dens skjønnhet fort forgår.

Bare den som finner Herren,

har den lykke som består.

Mange veier kan du velge

i din levetid så kort.

Du så lett kan sjelen selge

og i trelldom ledes bort.

Mange veier synes rette

etter jordisk mål og bud.

Du kan synes de er lette,

men de leder ei til Gud.

Om du velger kun det lette,

vil det skuffe deg til sist.

Velg i dag Guds vei, den rette,

den som Jesus har deg vist.

Alene med Jesus, hvor herlig

det er å få høre hans røst.

I fristelsesstunden, den mørke,

han skjenker mitt hjerte sin trøst.

Han leger de sårede hjerter

og gir til de trette ro.

Han hjelper og trøster den arme

som villig av hjertet vil tro.

Alene med Jesus i verden,

jeg trofast vil bli i hans ord.

Han metter mitt hungrende hjerte

og dekker i ørkenen bord.

Hans retter for meg er en rikdom

langt bedre en alt her på jord.

Jeg lærer å kjenne hans hjerte,

hans miskunn og kjærlighet stor.

Alene med Jesus i kampen

mot synd og mot ondskapens makt.

Jeg seirer med våpen han skjenker

om jeg på hans ord vil gi akt.

De trofaste skal han belønne,

som villig i striden holdt ut.

Til Mesterens side med ære

de føres ved vandringens slutt.

Du evige klippe, hos deg er det ly,

til deg i min trengsel og tvil vil jeg fly.

Om fattig, uverdig, så gjemmer du meg.

Du evige klippe, jeg hviler i deg.

I glede, i trengsel, i liv og i død,

i armod, i sykdom, i angst og i nød,

når ondskapens hærer fremstormer mot meg,

da, evige klippe, jeg hviler i deg.

Hvor lyst er vel livet fra klippeborgstind!

Hvor salig det er å ha funnet der inn!

Om allting forandres, om allting forgår,

jeg hviler i klippen som alltid består.

Hvilken venn vi har i Jesus!

Alt han vet og alt formår.

Tyngste byrder han oss letter

når i bønn til ham vi går.

Akk, hvor titt vår fred forstyres,

sorg og uro blir vår lønn,

alt fordi vi ikke bringer

alleting til ham i bønn.

Blir du fristet eller prøvet,

synes livets kamp deg hård?

Aldrig skal du miste motet

når i bønn til Gud du går.

Selv om kjærest venn deg svikter,

aldrig svikter deg Guds Sønn.

Han kan hjelpe, han kan trøste,

tal til ham om alt i bønn.

Er ditt hjerte fullt av uro?

Tror du trengsler forestår?

Jesus er den beste tilflukt

når til ham i bønn du går.

Bedre venn kan ingen finne

enn Guds egen kjære Sønn.

Bær i gleden som i sorgen

alle ting til ham i bønn.

Jesus, du Konge er,

og jeg er din.

Deg har jeg nå fått kjær,

jeg er kun din.

Verden forlatt jeg har,

tom all dens glede var.

Ei mer den meg bedrar.

Jeg er kun din.

Om andre går sin vei,

så er jeg din.

Jeg leve vil for deg,

jeg er kun din.

Rikdom og verdens prakt,

ondskap og selvets makt

bak meg jeg nå har lagt.

Jeg er kun din.

Din vilje glad jeg gjør,

for jeg er din.

Jeg lide med deg tør,

jeg er kun din.

Du hele hjertet får,

rens meg, så du der rår.

Fremad med deg jeg går.

Jeg er kun din.

Mon glemme jeg kan all min lengsel og ve

før jeg fikk Guds mening med livet å se.

Jeg ventet i verden livslykken å få,

men midt i dens gleder kun tomhet jeg så.

Kunne jeg vel glemme igjen

at all verdens glans ei tilfredsstiller en?

Mon glemme jeg kan da Guds tjenere kom

og vandret i ringhet lik Mesteren om.

De Herrens juveler som den gang jeg så,

opplyste min himmel da natten falt på.

Kunne jeg vel glemme igjen

de stjerner som leder til Paradis hen?

Mon glemme jeg kan da jeg gav meg til ham,

og alt ble fornyet i lys av Guds Lam,

da renset og tilgitt ved Faderens bord

jeg satt og fikk smake hans kjærlighet stor.

Kunne jeg vel glemme igjen

at utenfor leiren er Jesus, min venn?

Mon glemme jeg kan at mens veien jeg gikk,

jeg ofte fikk plettet den kledning jeg fikk,

og måtte igjen til det rensende blod

som for meg ble utgytt av Frelseren god.

Kunne jeg vel glemme igjen

i bønnen å våke og holde meg ren?

Mon glemme jeg kan at Guds mening ei er

at jeg leve skal etter eget begjær,

men at jeg ham ærer som lot ofre seg,

saktmodig og ydmykt på lidelsens vei.

Kunne jeg vel glemme igjen

å følge hans fotspor i lidelser enn?

Jesus har vunnet mitt hjerte;

jeg er hans smertes lønn.

Han er, blant mennesker alle,

for meg blitt stor og skjønn.

Han meg med blodet sitt kjøpte,

fra trelldom løste meg.

Han gav meg lyst til å tjene

og bandt meg fast til seg.

Må da oppstandelsens krefter

virke i livet mitt.

Må jeg hans lidelser dele,

han er min glede blitt.

Salig det er ham å vente;

komme han skal igjen

for å forvandle min hytte

og ta meg til seg hen.

Jesus kaller, og tross stormer

hører vi ham si:

Lev ei mer ditt liv forgjeves,

meg ditt hjerte gi.

Ofte er ditt hjerte sorgfullt,

ingen ro det gir.

Og som livet ditt forsvinner,

mørkere det blir.

Mange knuste, trette sjeler

kan ei fred oppnå.

Men så få vil følge Jesus

og hans hvile få.

Lytt til visdoms røst som kaller:

Fra din synd vend om,

og bli frelst fra verdens mørke,

ja, fra evig dom!

Hjerter er det verden trenger,

rene hjerter, uten tvil,

som ei Jesus utestenger,

men ham trofast følge vil,

hjerter som vil djerve være,

lik Guds tapre heltehær,

som vil søke Herrens ære

og ham alltid holde kjær.

Hjerter trengs, som trofast banker

og for andre føle kan,

som er uten onde tanker,

hjerter satt i hellig brann.

Hjerter trengs, som stiller nøden

og er fylt med Jesu sinn,

som er lydige til døden

og som ber: Skje viljen din!

Hjerter trengs, som ber for andre,

like ømt for store, små,

på den veien vi må vandre,

hjerter som sitt kall forstår.

Hjerter trengs, som helt er rede

livet her å sette til,

og i sorg så vel som glede,

trofast korset bære vil.

Tal med din kjærlige stemme, o Jesus,

tal til mitt hjerte og kunngjør for meg

hvordan jeg, Herre, for hver dag kan leve

livet i inderlig samfunn med deg.

Hjelp meg da alltid din stemme å lyde,

hvormed du taler så kjærlighetsfullt,

villig mitt liv her i verden å miste,

dø liksom hveten som legges i muld.

Når liksom fjell for meg hindringer synes,

lik sennepskornet da lær meg å tro,

skue den nåde du rekker til alle

som i den Høyestes tilflukt vil bo.

Må min beslutning da være å føre

ut i mitt liv det du taler til meg,

være et lys for en tid her i verden,

evig i lyset regjere med deg.

Fins det et hjerte som lengter,

lengter å nå bli gjort fri?

Hør da det ord som forteller:

Jesus i dag går forbi!

Fins det et hjerte som søker?

Kom med din byrde og bli

kjærlig velsignet av Jesus

når han i dag går forbi.

Fins det et sønderknust hjerte

som trøst og hvile ei har?

Kom da til Jesus, din Frelser,

han deg så nådig mottar.

Kom til den eneste frelser,

kom, få hans kjærlighets makt!

Følg ham på veien som fører

hjem til den himmelske prakt.

Hvor skal jeg finne tilflukt,

skjul under stormens hard?

Hvor fins et sted i trygghet,

der ikke frykt meg tar?

Stille hans røst jeg hører:

Hvile hos meg du får.

Skjul deg i mine armer,

trygghet du da oppnår.

Byrder meg ofte tynger,

uro det bringer meg.

Mildt da hans røst jeg hører:

Omsorg jeg har for deg.

Jeg mot mitt hjem nå vandrer,

fremad på livets vei.

Jeg på min Frelser stoler,

trofast han leder meg.

Fremad, fremad, hastig fremad!

Si meg da: Hvor går du hen?

Er det til en himmelsk bolig,

til en hvile skjønn, min venn?

Fremad, fremad, hastig fremad,

si meg da: Hvor går du hen?

Fremad, fremad, hastig fremad!

Tiden, den ei stanses kan.

Tanke stor at noen vandrer

fremad til den skjønne strand!

Fremad, fremad, hastig fremad

går de mot det fagre land.

Fremad, fremad, hastig fremad!

Mange går mot dødens flod

uten Gud og uten frelser,

uten Jesus mild og god.

Fremad, fremad, hastig fremad!

De ei akter Kristi blod!

Fremad, fremad, hastig fremad!

Timeglasset renner ut.

Ennå lyder Herrens stemme,

ennå høres nådens bud:

Kom til meg! Jeg gir deg livet!

Kom til meg, en kjærlig Gud!

Å, lytt nå til et varselord:

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

Så lev ei kun for denne jord,

tiden flyr, ja, tiden flyr!

Vend om ifra din egen vei,

til evig død den leder deg;

for synden har sin lønn med seg.

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

Er huset ditt på sanden bygd?

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

Kan du da leve lunt og trygt?

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

En dag vil livets storm deg nå,

men redning kan du ennå få

på klippen som vil alltid stå.

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

Så kom i dag til Frelseren!

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

Og skynd deg til din beste venn,

tiden flyr, ja, tiden flyr!

Om du nå hører Herrens røst,

da kom til ham og få hans trøst;

snart kommer livets sene høst.

Tiden flyr, ja, tiden flyr!

Uten Kristus, uten frelser!

Kan det da være så?

Lik et rorløst skip på havet

prøver du å havnen nå.

Uten Kristus, uten frelser!

Stormfull din reise er!

Mørke skyer om deg samles,

fly til ham, din Frelser kjær!

Uten Kristus, uten frelser!

La ham ditt hjerte få

før enn nådens dør blir lukket

og du bort fra ham må gå!

Om jeg eide alt, men ikke Jesus,

hva var det for meg å stole på?

Kunne vel mitt hjerte tilfredsstilles

med de ting som skal så snart forgå?

Om jeg eide alt, men ikke Jesus,

var vel livet verd å leve da?

Er all jordisk glede verd å nevnes

mot å fred og fryd i Jesus ha?

Om jeg hadde rikdom, makt og ære

og blant mennesker et æret navn,

men ei noe håp for evigheten,

og for livets farkost ingen havn,

om jeg eide alt, men ikke Jesus,

han som for meg led en korsets død,

å, hvorhen i hele vide verden

skulle jeg vel ty i hjertets nød?

Å, hvor tomt er alt i denne verden,

uten Jesus bare synd og nød!

Uten Jesus blir òg evigheten

bare mørke, gråt og evig død.

Om jeg kunne leve uten Jesus,

hvordan ble det da å dø en gang?

Uten Jesus i den mørke dalen,

uten ham i evigheten lang!

Hvilken lykke å ha alt i Jesus,

legedom for alle hjertesår!

Ingen uten han formår å frelse,

ingen nød som ikke han forstår!

Om jeg eier Jesus, bare Jesus,

og i hele verden intet mer,

å, så eier jeg dog alt i Jesus,

han som liv i overflod meg gir.

Jeg trenger dine vingers ly.

Det finnes, Gud, ei annet sted

hvor jeg kan bo og hvile trygt

og få i hjertet ro og fred.

Jeg trenger kraft og visdom, Gud,

så jeg i striden holder stand,

og visshet om at du er med,

så jeg din byrde bære kan.

Jeg trenger Kristus ydmyk, mild.

Stormer i livet stiller han,

så jeg i tanke, gjerning, ord

deg Gud i alt behage kan.

Tilgivelse jeg trenger, Gud,

for ofte jeg forviller meg,

og renselse i Jesu blod,

så jeg bevares på din vei.

Skjønt arm og svak er jeg tilfreds,

for, Gud, du kjenner all min trang.

Jeg mangler intet, du meg gir

din nådes rikdom gang på gang.

Lær meg å kjenne dine veier

og gå dem modig, skritt for skritt.

Jeg vet at hva på jord jeg eier,

det har jeg lånt, og alt er ditt.

Men vil din sterke hånd meg lede,

jeg aldri feil av målet tar.

Om enn hvert håp vil dø her nede,

jeg sikkert håp i him’len har.

Lær meg å kjenne dine tanker

og øves i å tenke dem.

Og når i angst mitt hjerte banker,

da må du kalle motet frem.

Når jeg har tenkt meg trett til døden,

si da hva du har tenkt, o Gud,

så jeg kan se at morgenrøden

bak tvil og uro veller ut.

Men lær meg fremfor alt å kjenne

din grenseløse kjærlighet.

Den som kan tusen stjerner tenne

når lykkens sol er sunket ned.

Du tørker tårene som skapes

og leger sår som hjertet får.

Din vei går gjennom det som tapes,

hos deg vi mange foll oppnår.

Til himmelen rekker din miskunnhet, Gud,

din trofasthet når dine skyer.

Din rettferds hånd over fjellene ut

er strakt over daler og byer.

Som himmelens favn er din kjærlighet, Gud,

som havenes dyp dine dommer!

Til frelse fører du sjelene ut,

du skapningens sukk ihukommer.

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,

hvor menneskebarn enn vil bygge.

I mulm er kjærlighetsvingen bredt ut;

vi skjuler oss under dens skygge.

Du metter i ørk’nen den hungrende sjel,

du berger den bevende due.

Hos deg er livets, det evige vell,

og lys i ditt lys skal vi skue.

Blott en dag, et øyeblikk om gangen,

hvilken trøst hva enn som kommer på!

Skulle da bekymring ta meg fangen?

I min Faders hånd jo alt må stå.

Han som har for meg et faderhjerte,

han bestemmer selv for hver en dag

hver en times mål av fryd og smerte,

alt han styrer etter sitt behag.

Selv han alle dager nær vil være,

og han hjelpe vil i råd og dåd.

Hver en dags bekymring vil han bære,

han som vet i alle sorger råd.

Han bevarer alle sine kjære,

denne omsorg tok han selv på seg.

«Som din dag så skal din styrke være,»

dette løftet har han skjenket meg.

Hjelp meg da å hvile trygt og stille

i ditt ord og løfte, Herre kjær.

Og ei denne dyre trøst forspille

som i dine ord meg lovet er.

La du meg i sorg og nød så mangen

høre røsten din, trofaste Far!

Blott en dag, et øyeblikk om gangen,

til jeg når det land du lovet har!

Å Herre, til oss se,

fyll oss med hellig fred!

Lær oss å våke, be

til dagen bryter fram.

La kjærligheten rå,

hjelp oss å sammen stå,

veien med glede gå

til dagen bryter fram.

Gi dine sendebud

mot til å holde ut,

å spre ditt ord, vår Gud,

til dagen bryter fram.

Vi er så ringe, få,

din hjelp vi stoler på.

Da kan vi rede stå

når dagen bryter fram.

Å, hør Hyrdens røst som nå kaller på deg.

Han tilbyr sin rikdom derved.

Så vandre ei lenger i armod og synd,

i hans fold finnes hvile og fred.

All glede i synden forsvinner så fort,

og sorger vil tynge deg ned.

Hans rike har gull som vil ei tæres bort.

Kom til folden, der finner du fred!

Å, hør Hyrdens røst som nå kaller igjen,

ja, hvorfor gå hungrig avsted?

Hans hus har jo brød, og der råder ei nød.

«Å, kom inn i hans fold og få fred!»

Jeg må ha min Frelser med meg,

gå alene tør jeg ei.

Jeg må kjenne Herrens nærhet

og at han meg viser vei.

Jeg må ha min Frelser med meg,

for min tro er ofte svak.

Ingen andre ord enn Herrens

trøst kan gi meg dag for dag.

Jeg må ha min Frelser med meg

midt i livets kav og strid,

i de lyse solskinnsdager

som i storm og trengselstid.

Jeg må ha min Frelser med meg,

la hans øye vise vei

til jeg dødens flod meg nærmer,

over den han hjelper meg.

Livets dag, den er så kort,

lik et blad som visner bort,

lik en sky som svinner fort.

Vær beredt!

Å, hvor hurtig tiden går;

snart foran din Gud du står,

og av ham du dommen får.

Vær beredt!

Fagre blomster visne må,

ungdoms skjønnhet likeså;

snart du dødens kall vil få.

Vær beredt!

Når Guds Ånd deg kaller: Kom,

skynd deg da å vende om,

og besegl ei nå din dom!

Vær beredt!

Lytt nå til formaningen!

og velg Jesus til din venn;

fryd det blir i himmelen.

Vær beredt!

Kom fra mørkets makt og synd,

og til him’lens lys deg skynd,

og på veien nå begynn!

Vær beredt!

Mitt liv er som ein vevnad

imellom meg og Gud,

der Herren avgjer mønst’ret

i det som vert mitt skrud.

Han veven ser frå ovan,

kor vakker han seg ter.

Men eg som er her nede,

eg berre vranga ser.

Iblant eg undrar kvifor

det vonde vert vevd inn,

men det er Gud som fargar

og formar veven min.

Og skyttelen han vandrar,

kvar dag er som ein tråd.

Gud slår inn ljose dagar,

men og dei mørke, grå.

Når livsens vev er ferdig

og framfor Gud eg står,

då får eg skoda veven

og korleis mønst’ret går.

Eg ser dei mørke fargar

iblant dei ljose der.

I takk og undring ser eg

kor vakker veven er.

Gud, i dine vingers skygge

finner vi ly.

Der vi rolige og trygge

til deg kan ty.

Satan kan oss ikke røre,

døden kan ei ondt oss gjøre.

Mot all synd som vil forføre,

gir du oss ly.

Det fins legedom for sorgen

her i ditt ly.

Håp og nåde for hver morgen

gir du påny.

Himmelsk fred du til oss sendte,

kjærlighet i hjertet tente.

Glede, som vi før ei kjente,

fins i ditt ly.

Gud, en verden lir i smerte,

fjernt fra ditt ly.

Mangt et knust og bøyet hjerte

til deg vil fly.

Hør i medynk hvor de klager,

nød og synd og sorg dem nager.

Fri dem ut fra syndens plager,

inn i ditt ly.

Vi søker bort fra verdens larm og uro,

tal, Herre kjær!

Frels oss fra fall i hovmod og i vantro,

kom du oss nær!

Hvem merker selv hver feil og lønnlig synd?

Opplys og tal, din vilje oss forkynn!

La oss din ledelse i dag erfare,

vi ber deg, Gud!

Vil du fornye oss og åpenbare

din viljes bud!

Vi ofte unnlatt har å søke deg

og i vårt hjerte tatt vår egen vei.

Vi vender oss fra alle uretts veier,

rens oss i dag!

Da kan vi i ditt samfunn vinne seier

til ditt behag!

Vi vet at synden vår du sletter ut

når fast vårt hjertes forsett er, o Gud.

Marken er hvit, nå lengter mangt et hjerte.

Ser vi det ei?

I verdens ørken vandrer folk i smerte

på dødens vei.

Opplat vårt øye mer for deres nød;

gi oss, så vi kan gi dem livets brød.

Eg vil kjempe, eg vil stride for eit evig liv.

Eg vil streve, tolig bie, Herre, kraft meg gi!

Ingen ting meg hindre får, fram i Jesu spor eg går.

Ile, ile, inga kvile før eg målet når!

Kalla for å stå for trona, trona di, Guds lam,

og få del i sigersongen– hastig går eg fram.

Til Guds herlegdom det ber; allting bort må svinne her,

når eg berre, vinn eg berre sigerkrona der!

Mot det målet i det høge, mot ein evig fred,

vend, å Herre, du mitt auge, ver mi kraft, eg bed.

Lokkar verda, ver meg nær, hånar ho, min trøystar ver!

Du forsvarar, du meg varar, du mi tilflukt er!

Hjertets trang du, Herre, kjenner,

du min bønn vil lytte til,

når jeg for ditt åsyn venter

og deg lydig være vil.

Etter deg mitt hjerte lengter,

jeg vil være der du bor.

Du alene tilfredsstiller

og meg metter med ditt ord.

Hjertets trang du, Herre, kjenner,

dra meg, jeg vil følge deg.

La meg, fri fra syndens trelldom,

vandre livets sanne vei!

Du min svakhet kjenner, Herre;

når jeg fristes, vær meg nær,

så jeg seieren kan vinne

og deg ligne mer og mer.

Hjertets trang du, Herre, kjenner.

La min bønn ditt hjerte nå;

for du selv har veien vandret,

jeg hos deg kan medynk få.

Tenk i miskunn på meg, Herre,

og din nådes kraft meg gi!

Hjelp meg, så jeg tro kan være,

til jeg herliggjort skal bli.

Ydmykt ved din fot, min Frelser,

om din nåde ber jeg deg.

Jeg din yndest nå vil søke,

skjul ditt åsyn ei for meg!

Ofte kjenner jeg min svakhet,

Frelser, kom med hjelp hit ned!

Å, hvor herlig at jeg føler

jeg er i din kjærlighet!

Til min sjel min Frelser taler,

og hans ord mitt hjerte når.

Fred som overgår all kunnskap,

kraft og liv ved det jeg får.

Kjærligheten ubegrenset,

dypere enn noen sjø,

uforanderlig og evig,

endeløs, kan aldri dø!

Du vil ei ha bare offer,

hjertet ønsker du å få

som ditt hjem og til din bolig;

jeg vil ikke mot deg stå.

Når du inderlig meg kaller,

hvordan kan jeg da si nei?

Kjærlighet meg overvinner,

og jeg gir meg glad til deg.

Å Mester, vis oss veien din

og led oss fremad trinn for trinn,

inntil vi går til hvilen inn.

Vi følger deg.

Hva enn vårt rykte måtte bli,

ditt dyre ord adlyder vi.

Du selv har vist oss livets sti.

Vi følger deg.

Om veien går i ensom natt,

har lys erfaring òg vi hatt,

om veien jevn er eller bratt,

vi følger deg.

Iført ny kraft vi fremad går

om bifall eller hån vi får.

I glede og i sorgens kår

vi følger deg.

Med fiender på alle hold

vi har i deg vårt vern og skjold.

Du vokter selv din fårefold.

Vi følger deg.

Du selv har veien gått foran,

vi dine fotspor følge kan.

På pil’grimsvei mot løftets land

vi følger deg.

Be om Guds fred over staden!

Den er som lys på et fjell.

Be at hver bolig blir styrket,

freden må fylle hver sjel.

Se på dens tårn og dens murer,

de skal jo aldri forgå.

Staden er bygget på Jesus,

og den skal evig bestå.

Be om Guds fred over staden,

så den mot stormen kan stå.

Vel går det dem som den elsker,

de skal velsignelse få.

Om alle fjell skulle falle,

rokkes ei staden for det.

Gud har i den tatt sin bolig.

Han er vår borg og vår fred.

Be om Guds fred over staden!

Snart er den rede som brud,

kommer som morgenens skyer,

kledd i sitt reneste skrud.

Kristus er lyset og temp’let.

Kristus har kongemakt der.

Be om Guds fred over staden

som Jesus kjøpte seg her.

Bønn er et kraftens kildevell,

vi uten den til grunne går.

Mens Moses bad, se, Israel

vant seier under kampen sår.

Min, bror og søster, bønnfall Gud,

som troner i sin majestet.

Han hører sine egnes bønn

og ser til dem i kjærlighet.

Gud de utvalgte hjelpe vil

som dag og natt bønnfaller ham.

Han jager fienden på flukt

og styrker sine får og lam.

Så mange går forvillet om,

Gud ser til dem i medynk stor.

Men få han har å sende ut

med frelsens bud og livets ord.

Gå, bror og søster, fram med Gud,

med udelt hjerte på hans vei!

Må de som vandrer fram i synd,

få se at Kristus bor i deg.

Når livets hav i storm seg rører,

når hard og knudret er min sti,

da ønsker jeg for lukte dører

alene med min Gud å bli.

Når mørke tider jeg erfarer,

og jeg får tukt og prøvelser,

Gud da sin vilje åpenbarer

når jeg alene med ham er.

Jeg får fornyet kraft å tjene

når jeg med Gud alene er.

Jeg Kongen ser i skjønnhet ene,

han gir meg fred og hvile der.

Når dødens dag en gang seg nærmer

og Gud sitt barn fra jorden frir,

da ønsker jeg at han meg skjermer

og jeg for evig med ham blir.

Gud vi samles for å be,

styrk du oss og til oss se!

Fremfor deg vi samlet er,

vær du lys for hver især!

Må all selvisk tale fly,

Vi til deg i bønn vil ty.

Ånden tolker hjertets ve

når vi fremfor deg vil be.

Fader til vår trang du ser,

fyll da hvert behov, vi ber.

For du ser langt mer enn vi,

fortid, fremtid på vår sti.

Vis oss, Gud, din sympati,

og fra sløvhet oss befri!

Må og verdens store nød

røre kjærlighetens glød.

Mens hvert hjerte stille er,

Fader, oss din vilje lær!

Skritt for skritt vis oss din vei,

vi vil glad den gå med deg.

En dyp og stille glede

min sjel i Jesus har.

Guds Sønn har nå tatt sete

på tronen hos sin Far.

Og der fra lysets rike

en rikdom kommer ned

av gaver uten like

som vi velsignes med.

En dyp og stille glede

det er å se på jord

dem som vil la seg lede

i Jesu sanne spor.

De ser med salvet øye,

blir drevet av Guds Ånd;

de lar seg sammenføye

med kjærlighetens bånd.

En dyp og stille glede

det er å tenke på

at Gud vil nå berede

til høytid sine små.

Når de i glans og ære

lovpriser ham, Guds lam,

da skal de alltid være

i livets land med ham.

Angstfull Jesus bad i hagen;

ensom lidelsen han bar.

Se, disiplene var sovnet

mens han stred i kampen hard.

«Ei som jeg vil, men som du vil,»

ømt hans Fader hørte på.

Han fikk styrke til å seire

og for oss i døden gå.

La oss gå med ham i hagen

for å søke hjelp i bønn.

La oss våke, be og stride

til vi sei’ren får som lønn.

Jesus søkte Fad’rens vilje,

kjempet i Getsemane.

Engler kom og gav ham styrke

under sjelens kamp og ve.

La oss også gå til hagen

når det mørkner på vår sti.

Og når angsten fyller hjertet,

Gud vil styrke til oss gi.

Jesus kjenner all vår svakhet,

korset som vi bære må.

Han i alle ting var fristet;

vi hos ham vil medynk få.

Be i ånden, be bestandig,

bli ei trett hva enn som skjer.

Jesus lever, Seierherren,

over alt han Konge er.

Be når fienden beseires,

søk din Gud i nådens tid.

Hold deg nær til din beskytter,

fremad løp utrettelig!

Be når skyer om deg samles

og når solen skjuler seg.

Bed når sorger er deg tunge,

når det mørkner på din vei.

Be at fram du må fortsette

til en gang du målet når

og bli funnet blant Guds egne,

så hans seierspris du får.

Hjelp meg å nå deg med min bønn,

du kjenner, Gud, min lengsel sann.

Min vei er skjult, mitt håp forbi,

om ikke deg jeg finne kan.

Gud, du er svaret på min bønn,

å, la meg føle du er nær!

Må du mitt hjerte røre ved,

så deg jeg hører, Herre kjær.

Du Herre, i din miskunnhet,

fra all min synd vil rense meg.

Da kan jeg søke deg med fryd

og i mitt hjerte prise deg.

For, Gud, du er en pil’grims venn,

å, gå da med meg på min vei!

Vær du for meg et vern og skjold,

kom nær, jeg ber, kom nær til meg!

Frelser, hør mitt hjertes bønn,

ydmykt ber nå jeg.

Omsorg stor du har Guds Sønn,

jeg vil elske deg.

Livets vell av kjærlighet

fyll du selv mitt hjerte med.

Må jeg elske deg derved,

elske mer og mer.